Utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust. Foto: Sturlason

Fattigdomsbekjempelse

Et sentralt mål for Norges utviklingspolitikk er fattigdomsbekjempelse. Fairtrade er eneste sertifiseringsordning som stiller krav om både minimumspris og ekstrabetaling for nettopp å bekjempe fattigdom. I dag lever millioner av kaffe- og kakaobønder i fattigdom. Mange bønder og arbeidere som dyrker bomull, te, frukt og grønt har heller ikke en inntekt høy nok til å leve av. Hva tenker du om det?

“Utviklingspolitikken handler om å skape konkrete forskjeller i folks liv. Fairtrade viser at det går an å drive handel på en måte som gir folk verdighet, ved å sikre at bønder får en garantert minstepris og et tillegg de kan investere i lokalsamfunnene sine.”

- Åsmund Aukrust, utviklingsminister

Vi skal aldri venne oss til at mennesker i utviklingsland, som dyrker kaffen vi drikker og bomullen til klærne våre, ikke tjener nok til å leve av arbeidet sitt. Utviklingspolitikken handler om å skape konkrete forskjeller i folks liv. Fairtrade viser at det går an å drive handel på en måte som gir folk verdighet, ved å sikre at bønder får en garantert minstepris og et tillegg de kan investere i lokalsamfunnene sine. Jeg har blitt fortalt om bønder som forteller at disse ekstra inntektene gjør at barna kan gå på skole, og at de endelig har råd til å reparere taket før regnet kommer.  

For å bekjempe ulikhet, må vi løfte fram alt som faktisk virker: bærekraftig økonomisk vekst, nye jobber, et trygt arbeidsliv og en rettferdig fordeling av ressursene. En ansvarlig og lønnsom privat sektor er helt avgjørende for å skape anstendige arbeidsplasser og en varig vei ut av fattigdommen. 

Våre bistandsmidler skal virke som en katalysator. De skal utløse investeringer, bedre rammevilkårene og gjøre det lettere for næringslivet å satse i utviklingsland. 

Handel, investeringer og fattigdom

Internasjonal handel kan både forsterke og redusere fattigdom og ulikhet. Hva mener du skal til for at handel og private investeringer faktisk bidrar til fattigdomsreduksjon – og hvordan kan Norge påvirke dette gjennom sin utviklings- og handelspolitikk?

Vi vet at handel kan løfte mennesker ut av fattigdom, og privatsektor investeringer er en viktig faktor for å få dette til. Dette forutsetter partnerskap på rettferdige vilkår for begge parter. Hvis ikke blir det de sterkeste som stikker av med gevinsten. Et viktig element når Norge forhandler handelsavtaler, er å fremme styrkede arbeidstakerrettigheter, likestilling og anstendige lønninger. Bærekraft er også en sentral del. Jeg har satt i gang arbeidet med å meisle ut en ny norsk utviklingspolitikk. Å bidra til å skape trygge jobber, rettferdig handel og varig økonomisk vekst i utviklingsland vil være en betydelig del av arbeidet. Insentiver og ordninger for privat sektor gjennom Norad, Norfund, Innovasjon Norge og andre er sentrale virkemidler for å bidra til gode investeringer i utviklingsland.

Åpenhetsloven

Norge har gått foran mange andre land med Åpenhetsloven. Hva mener du det har bidratt til på menneskerettighetsfeltet, og hva som skal til for at fokuset fremover flytter seg fra rapportering til faktiske tiltak?

Åpenhetsloven har vært et gjennombrudd. Den sier tydelig at norske selskaper må være åpne og ærlige om hvordan de produserer varer og leverer tjenester. Ved å stille krav til at bedriftene skal forebygge brudd på menneskerettighetene og rapportere om det, kan vi som forbrukere ta mer bevisste valg og bidra til å premiere ansvarlige bedrifter. 

Norges ambisjonsnivå på rettferdig handel

Norge ligger bak land som Sverige og Danmark – og andre sammenlignbare land – når det gjelder kjøp av Fairtrade-varer og økologiske varer. Hva mener du skal til for at Norge tar igjen dette etterslepet, og eventuelt blir en tydeligere pådriver internasjonalt for rettferdig handel?

“Når Danmark og Sverige klarer å gjøre rettferdige valg til det enkleste valget for folk flest, så skal vi klare det her hjemme også. Vi har et godt utgangspunkt i støtten Regjeringen gir til Fairtrade i statsbudsjettet for 2026.”

- Åsmund Aukrust, utviklingsminister

Norge har alltid vært, og vil fortsette å være en pådriver for rettferdig handel. Det ligger i vår historie, vår politikk og i verdiene vi deler som folk. Når Danmark og Sverige klarer å gjøre rettferdige valg til det enkleste valget for folk flest, så skal vi klare det her hjemme også. Vi har et godt utgangspunkt i støtten Regjeringen gir til Fairtrade i statsbudsjettet for 2026. 

Vi vil være tydelige overfor norske bedrifter og importører om at vi forventer at de bidrar til mer salg gjennom Fairtrade og tilsvarende ordninger. Vi ser allerede at utvalget øker i butikkene, og håpet er at det kan skape et rammeverk som gjør det lett for folk flest å velge bærekraftige produkter.

Prioriteringen av Fairtrade i statsbudsjettet

Fairtrade Norge er veldig stolte over at regjeringen valgte å prioritere Fairtrade i statsbudsjettet for 2026. Hva forventer du at denne støtten skal bidra til i praksis – både for produsenter og for norsk politikk på feltet? Hvis du skulle trekke fram ett område der du mener Fairtrade kan ha særlig stor utviklingseffekt de neste fem årene – hva ville det vært, og hvorfor?

Regjeringen har prioritert Fairtrade i statsbudsjettet. Det er et tydelig signal om hvilken retning vi vil i. Denne støtten skal styrke bøndenes organisasjoner, øke inntektene deres og gi dem større trygghet. Skal jeg trekke fram ett område med særlig potensial, så er det klima. Fairtrade-kooperativer viser gang på gang at det er de best organiserte produsentene som står sterkest når ekstremværet rammer. 

Næringslivet som utviklingsaktør

Av alle blomster Mester Grønn kjøper fra Afrika, så er ca halvparten Fairtrade-sertifisert, og Mester Grønn er den største aktøren innen Fairtrade-salg i Norge. Den norske Dressmann-kjeden er verdens største innkjøper av Fairtrade-sertifisert bomull for moteklær til forbrukermarkedet. Visste du det forresten? Hvordan ser du for deg at flere norske aktører kan spille en enda sterkere rolle som utviklingsaktør gjennom sine globale verdikjeder?

Dette er gode og inspirerende eksempler som viser hvilken kraft og rolle næringslivet kan ha i utviklingsarbeidet. Det er motiverende å se at bedrifter tar tydelig ansvar. Når norske selskaper setter standarden for ansvarlige verdikjeder, får det ringvirkninger langt utenfor våre grenser. Jeg tror flere vil følge etter hvis vi gjør det lønnsomt å ta ansvar, og vanskelig å la være.