Fairtrade springer opprinnelig ut av Fair Trade-bevegelsen. Fair Trade oppretter handelsforbindelser mellom fattige produsenter og importører i vestlige land, mens Fairtrade er en merkeordning som kontrollerer at produksjon og handel mellom disse foregår etter de internasjonale Fairtrade-standardene. Typisk sett er Fair Trade-produkter ofte håndverksprodukter og brukskunst, mens Fairtrade-merkede produkter er fremstilt av jordbruksråvarer, som kaffe, te, sukker, bananer, druer, appelsiner, roser, nøtter osv.

Fairtrade-systemet skal alltid sikre kooperativer/plantasjer høyest mulig råvarepris. Går markedsprisen over Fairtrade-minimumsprisen, er det denne som gjelder.

De mest presserende risikovarene Fairtrade jobber med er kaffe, kakao, te, sukker og bananer. De mest presserende risikoområdene er barns rettigheter, klima, diskriminering, tvangsarbeid, likestilling, arbeideres rettigheter og vilkår, levelønn og leveinntekt, vannkvalitet og -forbruk samt biologisk mangfold.

Fairtrade har utviklet et risikokart som er et godt verktøy for å identifisere og håndtere ulike risikoområder. Under er et eksempel fra et av risikoområdene.

Barns rettigheter:
Det anslås at 160 millioner barn på verdensbasis er engasjert i arbeid som truer deres helse og sikkerhet eller avbryter skolegangen. 70% av disse er tilknyttet jordbrukssektoren. Brudd på barns rettigheter har mange årsaker, men diskriminering og fattigdom er de mest utbredte. På grunn av de lave inntektene og lønningene på gårder, gruver og tekstilfabrikker, sliter mange husholdninger med å gi tilstrekkelig ernæring og skolegang til barna sine. Når for eksempel kaffeprisene faller, søker voksne i jordbruksfamilier ofte lønnsarbeid utenfor gården for å kompensere for lav inntekt fra kaffe, noe som etterlater barn og ungdommer til å ta på seg gårdsansvaret hjemme.​

Fairtrade har tydelige retningslinjer for barns rettigheter inkludert i Fairtrade-standardene. I tillegg jobbes det aktivt med forebyggende og avbøtende tiltak.​

Detaljert informasjon om de forskjellige risikoområdene og Fairtrades respons ligger åpent tilgjengelig på  https://riskmap.fairtrade.net.

• Konservering av skog
• Skogplanting
• Fremming av bærekraftig skogbruk
• Utfasing av skadelig praksis
• Geolocation mapping
• Bevisstgjøring og opplæring
• Unngå handel med varer basert på avskoging
• Implementering av lover og direktiver i Fairtrade-standarder

Jordbruk er ansvarlige for 31% av menneskeskapte klimagassutslipp, ifølge FAO. Avhengig av produktet, er de viktigste kildene til utslipp avskoging, gjødselbruk, prosessering, transport eller detaljhandel.​​ Avskoging er en betydelig bidragsyter til klimaendringer og hele 73% av all global avskoging skyldes utvidelse av jordbruk.​

For å redusere miljøødeleggelse og klimapåvirkning har Fairtrade oppdatert sin kaffestandard som krever at sertifiserte produsenter og handelsaktører (betalere og transportører) styrker forebygging, overvåking og reduksjon av avskoging.​

De oppdaterte standardene på kaffe og kakao, godkjent av Fairtrade Standards Committee, oppfyller, og overstiger på noen områder kravene i EUs avskogingsforordning (EUDR) som trådte i kraft i juni 2023. ​

Noen av hovedpunktene i den nye kaffestandarden er en cut-off dato for avskoging 1. januar 2014, som betyr at ingen kaffe skal komme fra områder hvor avskoging har funnet sted etter dette tidspunktet. ​Standarden krever også at alle gårder har registrerte geolokasjonspunkter, og gårder større enn fire hektar må også ha polygonkart.​​

Tidligere har Fairtrade sin kakao-standard blitt tilsvarende oppdatert. Du kan lese mer om det her.

En levelønn er: "Godtgjørelse mottatt for en standard arbeidsuke på et bestemt sted, tilstrekkelig til å kunne opprettholde en anstendig levestandard for arbeideren og husholdningen. Elementer i en anstendig levestandard inkluderer mat, vann, bolig, utdanning, helsetjenester, transport, klær og andre grunnleggende behov, inkludert tilrettelegging for uventede hendelser." - Global Living Wage Coalition.

En leveinntekt er: "Netto årlig inntekt som kreves for en husholdning på et bestemt sted for å kunne opprettholde en anstendig levestandard for alle medlemmene av den husholdningen." - Living Income Community of Practice.

Omtrent 432 millioner småskalabønder produserer anslagsvis 46 % av verdens mat. Til tross for deres kritiske bidrag, tyder forskning på at de fleste sliter med å tjene nok til å dekke grunnleggende behov.

Manglende levelønn er spesielt utbredt innen kaffe-, kakao- og sukkerrørsproduksjon, men småskalabønder i mange verdikjeder sliter med utilstrekkelig inntekt. I de største kakaoproduserende landene, Ghana og Elfenbenskysten, lever opptil 58 % av jordbruksfamiliene i ekstrem fattigdom. Andelsbønder er en spesielt fattig gruppe. Blant sukkerrørbønder på Fiji og Filippinene er inntektene under minstelønnen. Over 80 % av kvinnelige risbønder i Pakistan rapporterer om alvorlig matmangel.

Usikkerhet og gjeld
Prisvolatilitet er en annen viktig årsak til den økonomiske usikkerheten mange småskalabønder står overfor. Volatiliteten er særlig sterk innen kaffe, en av verdens mest omsatte varer, som er sterkt påvirket av værforhold og spekulativ futures-handel på New York og London børsene. En annen vare som lider av ekstrem prisvolatilitet, er vanilje. I tillegg til å håndtere prisrisiko, bærer småskalabønder stor risiko knyttet til inflasjon i produksjonskostnader og avlingstap på grunn av vær, skadedyr eller feil i transport. Småskalabønder tar ofte på seg gjeld for å dekke familie- og gårdsbehov, som kan føre til en uunngåelig syklus av dypere fattigdom.

Å oppnå bærekraftig leveinntekt for småbønder og arbeidere er selve kjernen i Fairtrade sitt oppdrag. For å få til dette, trenger bøndene en pålitelig og tilstrekkelig inntekt for å drive bærekraftig landbruk og ha råd til en anstendig levestandard.

Vår strategi er basert på tre innsatsområder: 

1. Å oppmuntre til en bærekraftig produksjon for å øke gårdens avkastning, effektivitet og motstandsevne, i harmoni med miljøet;
2. Å fremme ansvarlig innkjøpspraksis, herunder støtte selskaper som etablerer langsiktige innkjøpsforhold og betaler bærekraftige priser som støtter gårdsinvesteringer og en anstendig leveinntekt; og
3. Å skape et miljø der bønder kan produsere bærekraftig og drive kollektiv handling for å få på plass retningslinjer som gir likere konkurransevilkår for hele industrien.

Fairtrades arbeid på levelønn og leveinntekt viser gode resultater. En spørreundersøkelse blant bønder i Afrika og Midt-Østen viste at det viktigste for dem var å være med i en sertifiseringsordning med minimumspris.

Vi ser også lovende resultater fra Living Income Learning-prosjektet med Tony’s Open Chain (Tony’s Chocolonely) og Ben & Jerry’s. Bønder som deltok i prosjektet tjente i gjennomsnitt 15 % mer enn de myndighetsregulerte farmgate-prisene.

For å lære mer om hvordan vi jobber og progresjon mot leveinntekt, les vår pressemelding.

Det et er krevende å holde oversikt over bærekraftsmerker innen ulike kategorier. Som et bidrag til økt kompetanse i markedet knyttet til hva ulike sertifiserings- og merkeordninger dekker i sine kriteriesett, har Etisk Handel Norge gjort et omfattende arbeid med å sammenligne sertifiseringer innen tre kategorier: dagligvare, tekstil, samt produkter og merker. ​

Fairtrade kan vise til beste praksis på opptil 8 av 13 områder, og scorer på topp i alle tre kategoriene.​

Sertifiseringsveilederene er tilgjengelig i sin helhet her.

Fairtrade har som mål å fremme bærekraftig matproduksjon og miljøvern gjennom en unik, tosidig tilnærming.

Ved å følge Fairtrade-standardene og bli sertifisert som en Fairtrade-produsent, må bønder forbedre jord- og vannkvaliteten, håndtere skadedyr, unngå bruk av skadelige kjemikalier, håndtere avfall, redusere utslipp av klimagasser og beskytte biodiversitet. Dette gjør det mulig for bøndene å forbedre jorden sin og utvikle næringsrike jordarter som støtter sunne planter og oppmuntrer til at dyrelivet bidrar til å kontrollere skadedyr og sykdommer.

Å være en del av Fairtrade betyr å ha tilgang til opplæring og informasjon og være bedre klar over miljøproblemer og den innvirkningen disse har på deres liv og avlinger.

På produksjonssiden støtter Fairtrade, og gir insentiver til prinsippene for agroøkologi for å fremme overgang til mer motstandsdyktige jordbrukspraksiser og implementere klimatilpasningsplaner.

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sier at agroøkologi "søker å optimalisere samspillet mellom planter, dyr, mennesker og miljøet samtidig som man tar hensyn til de sosiale aspektene som må tas opp for et bærekraftig og rettferdig matsystem." For eksempel fremmer agroøkologi jordbrukspraksiser som reduserer utslipp, resirkulerer ressurser og prioriterer lokale forsyningskjeder. Det muliggjør klimaresistent jordbruk, som støtter bevaring av dyreliv og utnytter naturen til å gjøre det harde arbeidet, for eksempel pollinering av avlinger og kontroll av skadedyr.