Barne- og familieminister Lene Vågslid. Foto: Torgeir Haugaard – Forsvaret

Prioritering i statsbudsjettet 

I statsbudsjettet for 2026 løfter regjeringen frem betydningen av rettferdig handel og bærekraftig forbruk. Hva var de viktigste vurderingene bak denne prioriteringen? 

Klima- og naturkrisen er en eksistensiell trussel, og høyt forbruk er en stor del av problemet. Vi vet også at mange mennesker jobber under uverdige forhold med produkter og tjenester som selges på det norske markedet. Disse utfordringene må vi løse sammen; Det kan ikke være opp til hver og en av oss å manøvrere i et digitalt, globalt og stadig mer komplekst marked. Det er nødvendig med politiske prioriteringer som gjør det enklere å ta bærekraftige og etisk gode valg, og som premierer ansvarlige markedsaktører.  

Det handler blant annet om å sørge for tilgjengelig kunnskap om hvilke konsekvenser produksjon og bruk av varer og tjenester kan ha for helse, miljø, klima og arbeidsforhold. Gjennom det får vi som forbrukere bedre mulighet til å velge noe vi kan være trygge på at er produsert på en ansvarlig måte, og dermed også bedre verktøy for å påvirke markedet i en mer bærekraftig retning. 

Begrunnelsen for støtten til Fairtrade 

Fairtrade Norge ble for første gang tildelt midler over statsbudsjettet, blant annet med henvisning til behovet for å gjøre det enklere for forbrukere og virksomheter å velge bærekraftige løsninger. Hva mener du Fairtrade bidrar med i arbeidet for mer bærekraftig forbruk? 

“Gode og tydelige merkeordninger gjør det enkelt å ta bærekraftige valg.”

- Lene Vågslid, barne- og familieminister 

I et komplekst og uoversiktlig marked er det krevende for hver enkelt av oss å orientere oss. Informasjon om konsekvensene av produksjon og bruk av varer og tjenester kan være mangelfull, motstridende eller så omfattende at den blir vanskelig å forholde seg til. I tillegg er mange markeder preget av grønnvasking, ved at varer markedsføres som bærekraftige uten at de er det, eller uten at det finnes dokumentasjon. Dette kan svekke forbrukernes tillit og føre til at de kjøper varer de egentlig ikke ønsker. Grønnvasking gjør det også vanskeligere for virksomheter som faktisk jobber seriøst med bærekraft, fordi det svekker konkurransevilkårene. 

Gode og tydelige merkeordninger gjør det enkelt å ta bærekraftige valg. Når informasjonen er lett å forstå og til å stole på, kan vi velge varer og tjenester som har positive effekter på miljø, klima og arbeidsvilkår, uten å måtte gjøre egne undersøkelser. Fairtrade er et eksempel på en aktør som har høy troverdighet og kan bidra til dette. 

“Fairtrade er et eksempel på en aktør som har høy troverdighet og kan bidra til dette.”

- Lene Vågslid, barne- og familieminister  

Rollen til næringsliv og offentlige anskaffelser 

I tildelingen skriver Regjeringen:
«Målet for tilskotet er å støtte opp om arbeidet Fairtrade Norge utfører for at norske importørar, merkevareeigarar, distribusjonskanalar og næringsliv i større grad skal handle med Fairtrade-sertifiserte råvarer og tilby fleire Fairtrade-merkte produkt til norske forbrukarar.» 

Hvorfor er det viktig at næringslivet, merkevareeiere og distribusjonskanaler tilbyr flere FT-merkede produkter til norske forbrukere?  Hva med offentlige anskaffelser og deres rolle?

Det er estimert av Miljødirektoratet at husholdningene står for om lag halvparten av våre samlede forbruksrelaterte utslipp, så vi kan oppnå store gevinster dersom vi legger bedre til rette for at vi alle enkelt kan ta valg som er med på å kutte utslipp og skåne natur. Fairtrade Norge bidrar til nettopp dette gjennom å øke tilgjengeligheten og tilliten til sertifiserte produkter. Likevel har Fairtrade-produkter en lav markedsandel i Norge, særlig sammenlignet med Sverige. Dersom næringslivet, merkevareeiere og distribusjonskanaler tilbyr flere Fairtrade-merkede produkter, vil det kunne gi forbrukerne bedre forutsetninger for et bærekraftig forbruk. 

Når det gjelder offentlige anskaffelser, har Arbeiderparti-regjeringen skjerpet kravene, slik at det må legges betydelig større vekt på klima- og miljø. Det er lagt opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst, men også her vil gode sertifiseringsordninger gjøre det enklere å ivareta klima- og miljøhensyn.

“Dersom næringslivet, merkevareeiere og distribusjonskanaler tilbyr flere Fairtrade-merkede produkter, vil det kunne gi forbrukerne bedre forutsetninger for et bærekraftig forbruk.”

- Lene Vågslid, barne- og familieminister  

Merkeordninger, tillit og forbrukermakt 

Undersøkelser viser at forbrukerne har svært høy tillit til merkeordninger som er godt gjennomprøvde slik som Fairtrade, og at slike ordninger gjør det lettere å navigere i markedet. Hvilken rolle mener du sertifiseringsordninger som Fairtrade kan spille i å styrke forbrukermakt og tillit?

God informasjon til forbrukerne er et av de viktigste virkemidlene for å få til mer bærekraftig forbruk. Tydelige og etterprøvbare merke- og sertifiseringsordninger kan gjøre komplekse verdikjeder lettere å forstå. Det styrker forbrukernes mulighet til å ta gode valg og øker tilliten til markedet. Samtidig belønner slike ordninger seriøse aktører som kan dokumentere arbeidet sitt med bærekraft.

Regelverk, ansvar og compliance 

Reguleringer som Åpenhetsloven og kommende EU-regelverk stiller høyere krav til virksomheters aktsomhetsvurderinger og ansvar i globale verdikjeder. Hvordan kan slike rammeverk – sammen med ordninger som Fairtrade – bidra til mer transparens, ansvarlighet og tillit i markedet? 

Åpenhetsloven skal bidra til at virksomheter respekterer grunnleggende menneskerettigheter, og at varene eller tjenestene de tilbyr, er produsert med anstendige arbeidsforhold i alle ledd. Loven skal også gi folk innsyn i hvordan virksomheter jobber for å håndtere negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Åpenhetsloven krever at virksomhetene utfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I 2024 startet departementet arbeidet med å evaluere loven, og en evalueringsrapport ble publisert sommeren 2025. Evalueringen viser blant annet at mange selskaper opplever at loven har gjort at de prioriterer aktsomhetsvurderinger høyere. Arbeidet har også blitt mer systematisk. Flere virksomheter har også rapportert om konkrete forbedringer for arbeidstakere og sårbare grupper, både i egen virksomhet og i leverandørkjedene, som følge av deres aktsomhetsvurderinger.

Vi vet at det er krevende å gjøre grundige aktsomhetsvurderinger, spesielt når verdikjedene er komplekse. Aktører som Fairtrade kan være viktige støttespillere for virksomhetene i dette arbeidet, gjennom at sertifiseringsordningene stiller krav til levelønn, anstendige arbeidsforhold og fravær av barnearbeid og tvangsarbeid.

Veien videre 

Regjeringen legger opp til styrket veiledning og informasjon om bærekraftig forbruk og ansvarlige verdikjeder. Hva håper du denne satsingen vil bety for norske forbrukere – og for produsenter og arbeidere i globale verdikjeder – i årene fremover?

Arbeiderparti-regjeringen ønsker å gjøre det lettere for alle å ta informerte valg. Det jobbes nå med en lovproposisjon om å gjennomføre EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet i norsk rett. De nye reglene skal blant annet beskytte forbrukerne mot villedende miljøpåstander («grønnvasking») og sørge for at forbrukerne blir bedre informert om hvor lenge et produkt kan forventes å vare og om det kan repareres. Lovforslaget har til hensikt å styrke forbrukerbeskyttelsen og legge til rette for forbruksmønstre som er mindre belastende for miljøet. Dette vil styrke muligheten for bærekraftig forbruk.

Det er viktig med flere typer tiltak for å sørge for mer informasjon og åpenhet om produksjon og konsekvenser av forbruk. Hvis flere velger produkter som er laget på en ansvarlig måte, kan det over tid påvirke virksomheter i en mer bærekraftig retning. Det kan gi mer rettferdige arbeidsvilkår i globale verdikjeder og gjøre det mer lønnsomt for produsenter å satse på etisk og miljøvennlig produksjon.